Heis..

I dag har jeg vært å tatt laser på ankelen min, for å prøve å få bort senebetennelse jeg har pådratt meg. Men det var sørenmed ikke så enkelt å komme seg dit. Først så knotet jeg med å finne adressen, men jeg ringte likegodt klinikken og fikk veiledning. Etter å kommet meg inn hoved døren så tenkte jeg at jeg tar heisen opp, det var tross alt 4 etg opp og jeg har vondt i foten min. MEN det skulle ikke være så enkelt, for jeg gikk inn, døren lukket seg, og en sperredør lukket seg, og så skjedde det ikke noe. Ingenting. Etter null respons ved å trykke på alle knappene så ringte jeg igjen opp til klinikken og sa ifra at jeg blir litt forsinket for jeg står fast i heisen. Hun jeg snakket med løp til heisen for å trykke på knappen, kanskje den ville gå opp da men nei. Den sto fortsatt stille. Fikk spørsmålet, får det bra med deg? Du har ikke klaustrofobi? Jeg tenkte meg litt om og sa nei, har ikke det.. Men jeg kjente at pulsen steg litt mens jeg sto der inne i det lille rommet av en gammel heis. Mens jeg ventet på å komme i kontakt med alarmheissentralen så hørte jeg at det var noen som løp ned i trappene, det var legen jeg skulle til. Han var så lur at han kun dyttet litt i døra, så startet heisen.
Det var litt av en velkomst jeg fikk når jeg endelig kom opp, alle måtte sjekke at alt var bra med meg. Jeg kjente bare at jeg ble veldig varm og litt svett. Men for en sær opplevelse...

Skal bli spennende om heisen funker på fredag når jeg skal tilbake dit  :-P

Hvorfor står folk bare og ser på?

Nå skjedde det igjen, noe freaky skjer rundt meg.
Jeg hadde vært på Sven Tvedt for å hente de nye brillene mine, og skulle bli hentet ved McDonald av Tommy. Mens jeg sto der og ventet ser jeg at en dame faller om på enden av gangfeltet. Damen blir liggende i noen sekunder og sønnen (8 - 9 år) stå og så veldig forskrekket ut. Mitt første instinkt er å løpe bort til henne og sjekke om alt var i orden. Det som fløy av tanker i hode mitt var om dette var et anfall, slag eller noe annet alvorlig. Men heldigvis så var det ikke det, damen reiste seg litt opp og fikk fortalt at hun hadde snublet i steinene  på gangfeltet og det var smertefullt fall. Etter litt så kom hun seg opp på bena med litt hjelp, og hun kom seg av gårde. Hun takket for hjelpen, og kunne se at hun var litt flau over hendelsen. Jeg bare ønsket henne god helg.

Men det jeg sitter og tenker på i ettertid er: Hvorfor hjelper ikke folk hverandre? Jeg så flere som bare stoppet opp og så på, for så og gå videre. Hvorfor er folk redde for å hjelpe fremmede?